Det er sommer og skolefri. Mine tanker går til tusenvis av norske barn og ungdom som overlates til seg selv og en nettverden mens foreldrene er på jobb eller opptatt med seg selv.

Etter flere år som webmaster for spillsamfunn på nett, har jeg sett hva spillavhengighet kan føre med seg av tragedier. De som mener penger må være involvert for å utvikle spillavhengighet, tar feil. Voksne har spilt bort forhold, hjem, studier og jobb for å beseire, kjempe mot, mestre, vinne ære og tilhøre en virtuell gruppe medspillere. Timene satset på en pixelert tilværelse, hvor gevinsten er en illusjon i et virtuelt liv, har kostet mange dyrt. For noen livet selv.

Virtuelle verdener er attraktive

En virtuell verden kan framstå som farlig attraktiv – særlig for personer med psykiske problemer, ifølge Jay Parker, terapeut og grunnlegger av Internet/Computer Addiction Services i Redmond, Washington.

- Den som er isolert, ensom, ofte kjeder seg eller er seksuelt anorektisk har høyere sannsynlighet for å bli avhengig av internettbaserte spill. Lav selvtillit og dårlig kroppsbilde er også viktige faktorer, ifølge Parker.

- Den sosiale komponenten er stor, fordi den gir spillerne en falsk følelse av kameratskap og identitet. De sier de er venner, men de kjenner ikke hverandres navn, sier Parker til Dagbladet.

Når voksne mennesker mister totalt styringen, hvordan kan vi forvente at barn og ungdom klarer å stå i mot?

I 2005 brukte 6 av 10 gutter mellom 10-15 år TV- eller PC-spill i løpet av dagen.

23 % jenter i samme gruppe brukte og tid på spilling daglig. I spill som WOW er jenteandelen langt høyere.

- En 15-åring som spiller 4-5 timer hver dag i tillegg til skole, lekser og soving må ta tiden han bruker på spill, fra noe annet. Og det er sosial kontakt med andre barn. Vi får inn 21-åringer her med EQ på nivå med 12-åringer. De kommuniserer med andre kun når de spiller på nettet, sier Keith Bakker som driver Smith & Jones behandlingssenter i Amsterdam, til VG.

Keith Bakker, som åpnet senteret for tre år siden, er svært overrasket over alle henvendelsene han får.

– Det er som en tsunami. «Gaming» er fremtidens spillavhengighet, er hans kontroversielle spådom.

Jeg kan dessverre si meg enig i Bakkers dystre spådom. Tusenvis av spillere har jeg hatt kontakt med over årene. Min egen erfaring med barn og ungdom som spiller seg bort på nett er at de er ensomme, datakyndige og søkende etter samhold og tilhørighet, spesielt med voksne. De har tydeligvis få eller ingen grenser for hvor mye de kan spille eller surfe på nett generelt.

Hvor er dere foreldre? Er det likegyldigheten som råder, eller en falsk illusjon om at ungene er tryggere der inne på poderommet bak enn PC, enn ute i virkeligheten med andre? Vet du for eksempel hvem barna dine chatter med, hva de surfer etter og hvem de viser seg for på webcam? Vet du lite om data og internett? Har du råd til å gi blaffen i å lære?

Er det her poden din lever?

—————————————————————

En av verdens fremste eksperter på internett-avhengighet, den amerikanske psykologen dr. Kimberly S. Young, har utarbeidet følgende kriterier som angir graden av «Internet addiction», eller på norsk: nettavhengighet.

Svarer du ja på fem eller flere av følgende åtte spørsmål, har du ifølge Young utviklet en patologisk, eller sykelig, avhengighet for Internett eller dataspill:

1. Viser tidligere opplevelser og planlegging at du er sterkt opptatt av dataspill?

2. Bruker du stadig mer tid på dataspill?

3. Har du flere ganger mislykkes i å kontrollere, begrense eller slutte med dataspill?

4. Blir du urolig, rastløs eller irritabel når du forsøker å begrense eller slutte aktiviteten?

5. Spiller du lenger enn opprinnelig planlagt?

6. Har du risikert å miste en venn?

7. Lyver du for familien eller andre for å skjule spillingen?

8. Er dette en måte å slippe unna og flykte fra problemer, eller å lindre depresjon på?

Psykiater og professor Gunnar Götestam ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim fastslo for to år siden at 2 prosent av norske ungdommer mellom 12 og 18 år er sykelig avhengig av Internett.

Amerikanske eksperter på området har anslått at opp mot 10 prosent av den voksne amerikanske nettbrukende befolkningen viser symptomer på nettavhengighet.

Ressurser:

BBC How to survive the internet

Internet/Computer Addiction Services

The Centre for Online Addiction

———————————————————

Oppdatering 7. juli 2006:

Andreas skulle skrive oppgave om «World of Warcraft» – ble selv hekta

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Neste gang du ringer inn en bestilling på pizza eller hamburger eller annen snaddermat, hva med å ringe dette nummeret først:

Ring 820 43 100

(telefonregningen blir belastet med 100 kr.)

Da bidrar du med 100 kroner og redder et barns liv.  En hundrelapp de fleste av oss har råd til å gi bort uten å merke det.

"Vårt mål er å utrydde denne sydom, og da er det informasjon og vitaminer som skal til på lang sikt (etter vår mening) i verdens 3.fattigeste land", sier hjelpeorganisasjonen, A Better Life i Norge.

Hjelp A Better Life Norway å gi kunnskap, medisiner og kirurgi til barn som blir vansiret for livet eller dør av en uttryddbar sykdom NOMA, som kan helbredes med antibiotika og vitaminer.

Kåre Grønli i A Better Life sier i en kommentar:

Til alle som ble sjokkert av TV programmet om NOMA. Jeg så det desverre ikke, men ble informert av hun som er "Rystet langt inn i sjelen"

Det har jeg vært siden jeg begynte å jobbe med NOMA ofre i 2003, i Burkina Faso. "De fattiges sykdom". Den rammer som regel barn i det de slutter å amme, da de får mat som er blottet for vitaminer og ernæring.
Sykdommen oppdages ved et munnsår, og i løpet av ca 10 dager er lepper og deler av kinn forråtnet, hvis ikke det stoppes sies det at 80 % dør en grusom død.

Hvis NOMAen dør ut, dvs at den stopper av seg selv, blir veldig ofte kjeven låst (trismus), dvs at disse barna ALDRI mer kan åpne sin munn, resten av livet. Det vi da gjør er å trekke ut tenner på siden slik at de kan få i seg ernæring, og fortsette et miserabelt liv, tildekket og ofte utstøtt.

Hvis vi får gitt barna penicillin til ca 100-200,- NOK helt i begynnerstadiet, vil man øyeblikkelig stoppe NOMA (angrepet av anaerobe bakterier).
Det nytter; Vi fikk en liten pike på 3 år inn til oss i Ouagadougou, hun hadde hatt NOMA i 10 dager, lepper var nesten borte. Det nasjonale sykehuset slapp ikke inn familien da de ikke hadde penger, hun var latt til seg selv for å dø. Vi gav henne umiddelbar behandling, inravenøst, alt av vitaminer, god og ernæringsrik kost. Vi behandlet henne i 3 dager, og betalte det nasjonale sykehuset slik at hun fikk være der i 2 måneder, behandlet med våre medikamenter. Jeg så henne 3 måneder senere, og i dag er hun sterk og fin, med noen arr i ansiktet, og kjeven "BLE IKKE LÅST"!

Det nytter!
Hans Høegh har lært opp 40 lokale i preventiv behandling, de er tildelt hver sin sykkel, opg de sykler rundt i de fattige strøk og informerer i landsbyene at man ikke skal gjemme barna når de får munnsår og ser stygge ut, men oppsøke lege. Better Liufe betaler så behandlingen hvis de kommer, og en grusom skjebne kan være reddet.

Det å se barn der halve ansiktet er råtnet opp,
kjenne den lukten av forråtnelse, se de desperate øynene fulle av skrekk, vite at man ikke kan gjøre noe annet enn å gi en leke og et godt måltid mat og smertestillende,
"Det setter spor langt inn i sjelen"

Til alle; Takk for at dere bryr dere !

Vårt mål er å utrydde denne sydom, og da er det informasjon og vitaminer som skal til på lang sikt (etter vår mening) i verdens 3.fattigeste land.

Til dere som ikke skjønner at dere ikke har hørt om denne sykdommen, det har heller ikke de fleste norske leger.

Mvh

Kåre Grønli (ikke lege)
Better Life Norway www.betterlifenorway.no
Stranden 91
0250 Oslo

90 85 20 28

___________________________________________

Kommentaren er hentet fra lillevanlijes blogg her:

http://www.vgb.no/8018/perma/76496/

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Forskerne Magne Mogstad og Ingeborg Folldøy Solli i Statistisk Sentralbyrå (SSB), la nylig frem en artikkel for en internasjonal konferanse, hvor konklusjonen er at det ikke lønner seg for noen å jobbe fremfor å motta trygd og stønader.

Både Morgenbladet og Dagbladet har nylig omtalt rapporten, med intervju av forskerne. Svarene er etter min mening diffuse, svevende og tendensiøse og bygger oppunder stigma som trygdemottakere allerede sliter med. Både Morgenbladet og Dagbladet viser manglende evne til å stille kritiske spørsmål, til hva som er hovedhensikten med denne rapporten overhodet.

At det er ulønnsomt eller lite lønnsomt for noen å jobbe ved siden av en trygd, eller i stedet for trygd grunnet systemene, er en sannhet de som er innenfor systemene har visst om lenge. Her har myndighetene forbedringspotensialer.

Storebror ser deg

- Det er ingen tvil om at enkelte ved sykepenger kan tjene mer på å ha full sykemelding enn på å arbeid delvis. Men om folk kan velge sykmelding og sykepenger selv er kontroversielt. Det samme gjelder arbeidsledighet og uføretrygd, påpeker Mogstad overfor Dagbladet.no. Vi tar ikke stilling til om folk faktisk har tilpasset seg på ulike måter. Vi har bare sett på hva de kan få hvis de kan tilpasse seg, understreker han.

Tilpasset seg? Nei for all del, kast mer bensin på bålet slik at disse mulige noen , Mogstad stadig referer til og ikke kan tallfeste, fortsetter å belaste de mange som er redelige og hederlige i sin omgang med systemene. Det er ikke bare kontroversielt at en forsker åpner for at folk selv kan velge om de vil sykemeldes eller uføretrygdes, det er hårreisende. I så fall er det slendrian og slepphendthet med sykemeldinger og medisinske vurderinger fra legehold som bør stå i fokus.

Lønnsomme trygder

De gir et eksempel med uføretrygd: Denne utgjør om lag 55 prosent av den gamle lønnen, men fordi skattereglene for trygd er gunstigere enn for lønn og fordi lavere uføregrad medfører lavere trygdeutbetalinger, ender en opp med at delvis uføre vil tjene mer på å jobbe null eller én dag enn tre dager i uken.

Et regnestykke jeg gjerne skulle ha sett. Er et menneske 50 % uføretrygdet og jobber 0 dager i uken, hvor kommer siste 50 % av inntekten fra?

- Heller ikke en enslig forsørger på overgangsstønad har mye å tjene på å gå fra null til full jobb. Det skyldes at både kontantstøtte, overgangsstønad og småbarnstillegget i barnetrygden avkortes ettersom arbeidsinntekten øker. Selv om barnehageutgiftene for enslige er lave på grunn av skattefradrag og stønad til barnetilsyn, blir gevinsten ved å jobbe beskjedne 3000 kroner i måneden, sier Mogstad.

Beskjedne 3000 kr. per måned? Hvilken planet er disse forskerne fra? En lønnsøkning på 36 000 i året er sannelig noe å trakte etter ville jeg tro. Nei, jeg skjønner godt at noen med barn de forsørger alene, ikke orker å dra inn så lite ekstra for å jobbe. Også her er det snakk om en tidsbegrenset trygd som opphører etter fastsatte regler.

Et annet eksempel er ledighetstrygd som også er tidsbegrenset: Ledige som går fra null jobb til tre dager i uken (60 prosent) vil faktisk tape penger; omkring 5 000 kroner hvis timelønnen er på 130 kroner, men effekten er den samme for folk med høyere lønn. Å gå fra null til full jobb har en knappe 60 000 å tjene på.

Knappe 60 000 i året eller 5000 kroner måneden? Nei, hvorfor skulle noen gidde å jobbe for det tro?

Gulrot eller pisk

At det skal lønne seg å jobbe er en selvfølge. SBB forskerne klarer å påpeke noen gode endringsmuligheter som kan motivere til mer arbeid, ved å vise til reformer fra USA og Cananda. Ved å innføre arbeidssubsidier til svake grupper, får de en lønnsøkning for hver krone de tjener, fremfor straffetiltak via økt skatt og store kutt i trygder ved økt arbeidsinnsats. Dette kan være en positiv vei å gå. Kan hende noen av de 700 000 stønadsmottakerne i Norge finner ut at det ikke lønner seg å ”spille” syk.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Flere så nok den rystende dokumentaren om NOMA som NRK 2 sendte sent i går kveld.  I vantro og skam så jeg hvordan barn med Noma disease, fikk hurtig spist opp ansiktet av bakterier som kan behandles med antibiotika.

Jeg sender dere videre til 2 bloggere som har engasjert seg sterkt i disse barnas sjebner, da de har et brennende ønske om å sørge for at de får hjelp. Hva skal vi med skjønnhetsoperasjoner, når barn blir vansiret for livet? Er det på tide å se litt bortenfor egen forfengelighet nå?

Ønsker du å bidra økonomisk eller på andre måter for å hjelpe barn rammet av sykdommen NOMA? Få mer info her —>Noma Programe in Africa Region

Jeg er RYSTET langt inn i sjelen…

Sirenia og NOMA

———————————————————–

Det er sommer og sol og ferietid! Hva med å gjøre livet levelig for et ukjent barn og gi det et ansikt igjen i sommer ved å ta en telefon. Din hjelp og støtte er uvurderlig og den NYTTER!

Donasjoner

A Better Life Day-care senter samarbeider med det lokale Røde Kors; Burkinabé Red Cross.

Du kan bidra på følgende måter:

Ring 820 43 100 (kr 100,- blir belastet telefonregningen)
Overføre ønsket beløp til bankgiro 6051 45 14553 NORDEA
http://www.betterlifenorway.no/index.html

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var varmt, jeg var svett og sulten. Sulten på noe jeg aldri ble mett av. Fy flate så lei jeg var av å sulte. Sulte? Kanskje jeg bare higet? Hva higet jeg egentlig etter?

Kirkeklokkene klang som hammerslag i bakhodet og traff min samvittighet et sted jeg hadde stengt av for midlertidig vedlikehold. Store, røde bokstaver flashet forbi netthinnen og ut til høyre et sted jeg ikke ville se. Jo, det var der jeg hadde satt opp vedlikeholdsskiltet ”Point of no return”, videre ferd til ingenmannsland på eget ansvar. Ansvar ja. Jeg ville ikke ha ansvaret mer. Ikke ville jeg ha denne sorgen som alltid hadde fulgt meg som en skygge. Sorgen over alt jeg ikke kunne fikse og klare å leve opp til. Alle de jeg ikke kunne redde for jeg klarte ikke en gang redde meg selv, i en verden så skjev som tårnet i Piza.

I det siste ding fra kirkeklokkene drønnet gjennom ørene, seg søndagsfølelsen innover sinnet med en eklipse som formørket siste rest av lys. Noen vevre minner fra barndommen glapp igjennom månens tilsløring av solstråler, i det jeg kjente duften av nystekt bacon. Hver søndag spiste vi bacon. Familien samlet rundt et stort frokostbord med glade ansikter. Jeg manet frem stemningen rundt bordet og den tunge, søte lukten av morgenkos.

Så glad jeg var da. Jeg lengtet. Lengtet tilbake til slutten på begynnelsen. Den gang jeg faktisk var et barn og livet var nesten sorgløst og solfyllt, selv når det regnet. Jeg var bare 5 da det hele var over. Barndommen.

- Sett deg der! Besta dyttet meg bestemt på benken i hagen.

- Du sitter ved siden av søsteren din og dere tier, for det jeg skal fortelle dere vil avgjøre om dere lever evig eller ikke.

Bestemor virket uvanlig streng og morsk, enda sola skinte fra skyfri himmel ante jeg en storm i vente. En indre uro i en liten jentekropp lovte noe skjebnesvangert jeg ikke ville være gravid med. Lillebror satt og vred seg på benken ved siden av. Benken jeg siden aldri mer satt på etter morgentalen fra Besta. Pinebenken.

- Nå har dere to slåss i hele dag og sånt er synd og skam, sa Besta.

- Ja, men det var hun som begynte, pep lillebror. Besta skar ham av før han rakk å trekke pusten og klasket foten hardt på bakken.

- Gud ser alt dere holder på med og Gud ønsker dere skal være venner. Det kommer en dag da vi alle skal dømmes av vår kjære Far i Himmelen. Da må dere stå til rette for all den synd dere har begått i livet. Uten Jesus i hjertet vil dere dømmes til evig fortapelse i Helvete.

- Hvor er Helvete besta? Et kort blaff av usikkerhet jaget gjennom blikket hennes, til hun samlet seg og ga en detaljert forklaring om Satans makt og gjemmested. Helvete.

Øyne mine vokste i takt med en økende puls. Et lite barnehjerte krympet av skrekk og våget knapt slå. Lillebror ble uvanlig rolig og satt og gapte. Jeg lurte en liten arm bort til ham og så på ham med usikker storesøstermot. Tullet besta med oss tro? Men talen var bare så vidt begynt.

- Lille jenta mi, jeg vil at dere skal leve i Jesu lys og frelse til evig tid sammen med meg. Jeg lengter etter å sitte ved foten av min Herre når vår Frelser kommer tilbake. Alle som lar Jesus bo i sitt hjerte skal få evig liv.

Denne Jesus hørtes jo veldig snill ut. Jeg trodde jeg kunne like ham. Han hadde sagt, la de små barn komme til meg, og jeg lurte på hvor jeg fant veien til ham.

- Hvor finner jeg Jesus da besta? Gjennom å leve et rent og rettroende liv, sa hun gledestrålende. Velg bort synden og du vil skinne i Gud lys. Så ramset hun oppe synder. Oj, det var mange synder, jeg var sikker på hun holdt på hele dagen med å ramse opp. Det var til og med synd å plukke seg i nesa. Hvordan skulle jeg huske alle sammen?

- Du skal ikke slåss og krangle med din bror, det er en stor synd. Når endetiden kommer vil det bli krig på hele jorden. En krig mellom det gode og det onde. Krig sa hun krig? Jeg ble livredd.

- Ja, men besta hva om vi dør? Om du har tatt imot Jesus vil du ikke dø.

- Selv om de skyter på oss med kuler?

- Ja, kulene vil prelle av i Guds navn. Dette hadde jeg vondt for å tro på for jeg hadde hørt om flere snille og gode mennesker som var blitt drept av slemme folk. De døde jo. De ble begravet i jorden. Eller ble de begravet i Helvete? Kunne man grave helt ned til Helvete? Kanskje kineserne bodde i Helvete egentlig?

- Hva med de som ligger døde på havets bunn da besta?

- Også de vil stå opp fra havet og ta imot Guds dom, sa hun sikkert. I mitt lille sinn så jeg råtne lik stige opp fra havet og blodtørstige demoner som ville oss til livs. Jeg kom til å dø om jeg ikke fant veien til Jesus og slåss med broren min.

- Gud vet alt du gjør og tenker, tordnet besta. Alt vet han og han fører regnskap med hver lille synd du måtte gjøre og tenke. Gud elsker deg og vil deg godt, men du må adlyde Guds Ord!

Den natten sov ikke den lille jenta stort. Hun kastet og vred på seg og stirret storøyd inn i veggen hvor de verste scenarier et barn kan tenke seg utspilte seg. Mor og far som ble revet i stykker av Guds pekefinger. Lillebror som alltid plukket seg i nesa ble sugd ned i et sort hull rett til Satan.

Hennes uskyld var blitt stjålet. Revet ut av kroppen og kastet til løvene sammen med Satans Sendebud. Der skulle hennes syndige sjel få leve i evig angst og frykt for Gud. Hver dag skulle noe i bakhodet hviske, du har syndet igjen, du har syndet igjen, mens løvenes snerret sultent og Satan knegget i et hjørne. Adlyd, ADLYD!

Ingenting ble som før etter bestas dommedagsprediken. Brått begynte en tung vandring i de voksnes villnisse av galskap. På vei gjennom jungelen av samvittighetskvaler og frykt for å aldri bli bra nok, ren nok, god nok – søkte hun etter fred.

En femårig jentes barndom døde på pinebenken en solfyllt sommerdag, med smellene fra endetidens dødskuler flygende rundt ørene.

Kirkenklokkene slo hult farvel. Duften av bacon virvlet inn fra kjøkkenet der jeg lå og vred meg i svette. 15 år hadde gått. År med daglige kvaler og slit og til slutt utmattelse over å ikke strekke til. Søte minner fra årene før Gud ble gjort til min fangevokter, fikk meg til å smile gjennom smerten. Jeg ville ha tilbake min tapte barndom. Nei, jeg ville ha sjelefred.

Muligens sto jeg med begge føttene i helvete uten å skjønne det. Det spilte ingen rolle lenger. Den dagen bestemte jeg meg for å drepe Gud.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå har VG over 10 000 blogger. Videre er VG er kåret til gull i Scandinavian News Design Society for beste leserside. Gratulerer til VG for webdesign. Å klappe for innholdet av Lesernes VG er likevel vanskelig. Med noen hederlige unntak, har Lesernes VG blitt mer og mer lik Se & Hør, hvor det er agurktid hele året.

Med all respekt, er det ingenting galt eller dårlig med bloggene som blir valgt ut til Lesernes VG. Til tider er det et godt og variert utvalg, men det er sjelden regelen etter min mening. Det finnes mange artige, underholdende og kreative blogger og nivået er ofte høyt. Spørsmålet er hvorfor utvalget til VG generelt er så smalt? Er blogging betraktet som ren underholdning?

Pressen blir kalt den 4. statsmakt og samfunnets vaktbikkjer mens bloggere har avansert til den 5. statsmakt. Hva gjør pressen oss til gjennom Lesernes VG? Paris Hiltons siste kjeledegge? Blir vi holdt i sjakk eller ufarliggjorte som rene agurkdyrkere(all ære til bøndene)?

Det har vært en del diskusjoner om hva en god blogg er. Det er etter min mening individuelt da smaken er som baken. Likevel blir blogglista lagt gjennom Lesernes VG. Hva de mener er "salgbart", er dermed en god blogg.

Bloggene genererer enorme mengder trafikk til storebror VG. Om tjenesten er gratis, gjør vi likevel en ”jobb” for VG som lønner seg for dem, ellers hadde ikke tilbudet eksistert. Blogg har blitt viktig i samfunnet.  Er det da ok at 10 000 bloggere blir fremstilt som Se & Hør skribenter?

Lesernes VG

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Aleneforeldre blir satt i feil skatteklasse og risikerer å miste tusenvis av kroner i skatt. Hundrevis av millioner kroner kan aleneforeldre ha tapt på denne praksisen som er ført av skattetaten de siste årene.

Enda en svak gruppe blir utsatt for feilvurdering av skattetaten. I følge Aleneforeldreforeningen har rundt 30 000 eneforsørgere blitt satt i skatteklasse 1 istedenfor skatteklasse 2 i årets skatteoppgjør. De som er feil plassert, risikerer å miste mellom 9500 til 11.100 kroner i skatt.

Det er først og fremst foreldre med privat bidragsavtale som ikke blir innkrevd av staten som blir berørt, til tross for at de har skattet i klasse 2 året før.

Stig Rusten, lederen i Aleneforeldreforeningen forlanger at skatteetaten rydder opp i denne praksisen.

” Skattemyndighetene hadde lett kunnet hente ut informasjon fra trygdeetaten om hvem som er enslig forsørger, og slik unngått flesteparten av feilplasseringene”, skriver Rusten.

Rettledning til postene i selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister inntektsåret 2005

Enslig forsørger

Det skal foretas likning i skatteklasse 2 for forelder som

• har omsorg for barn som er født i 1988 eller senere (17 år eller yngre), eller
• forsørger ungdom som er 18 år (født i 1987) eller eldre og er

• ugift (som ugift regnes ikke meldepliktig samboer som ble meldepliktig 31. oktober 2004 eller tidligere)
• skilt, separert, enke eller enkemann
• samboer uten felles barn (gjelder ikke meldepliktige samboer som liknes som ektefelle) eller
• gift/meldepliktig etter 31. oktober 2004 uten felles barn, forutsatt at ektefellene/samboerne ikke krever seg liknet under ett.

Omsorg innebærer vanligvis å ha foreldreansvaret, og å ha barnet boende hos seg. Har barnet bodd hjemmefra pga. skolegang eller opphold i institusjon, kan likevel vilkåret for omsorg være oppfylt. Barnet må da være hjemme i ferier og helger, eller den som har foreldreansvaret, må besøke barnet hyppig.

Har foreldre som er separert eller skilt, delt foreldreansvar for det enkelte barn, fører ikke dette til at hver av dem skal liknes i skatteklasse 2. Skatteklasse 2 gis i slike tilfeller til den av foreldrene som det meste av året har hatt den daglige omsorgen for barnet. Dersom barnet oppholder seg like lenge hos hver av foreldrene, vil foreldrene vanligvis bli regnet som enslig forsørger annet hvert år. Opplysninger om delt omsorg gis i post 5.0 – tilleggsopplysninger.

Kilder:

Aleneforeldreforeningen

Skatteetaten

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du skal ikke stole blindt på det offentlige. Det er nemlig ingen selvfølge at skatteetaten beregner riktig skatt for kommende inntekstsår eller gir deg de fradrag du er berettiget som trygdet/stønadsmottaker ved skatteoppgjøret.  Uten at skatteetaten regner med fulstendige og riktige fradrag du har krav på, kan du  bli regelrett lurt for tusenvis av kroner i skatt hvert år.  Særfradragene kan nemlig føre til skattebegrensing.

I 4 år mottok jeg attføringsstønad som var stabil, sett bort fra eventuelle indeksreguleringer. Likevel steg skatten for hvert år og jeg endte opp med en betydelig restskatt som betydde katastrofe for min personlige økonomi.

Forbannet over at skatteetaten feilberegnet skatt på en stabil ”inntekt” flere år på rad, tok jeg kontakt med dem. Først via en klage på restskatt jeg mente skattetaten selv fikk ta ansvar for da min ”inntekt” var og ble stabil. Et svar fikk jeg aldri, noe jeg i ettertid fikk vite skyldes at du ikke skal klage på forhåndslikningen.

Da jeg mottok forhåndlikningen for 2005, var jeg forespeilet en betydelig restskatt atter en gang. Totalt hadde skatten min økt med 40 % fra 2001 til 2005 mens inntekten var stabil.

Etter noen telefoner til skatteetaten i år, møtte jeg en ærlig og redelig saksbehandler. Hun kunne opplyse om at jeg antagelig ikke burde ha betalt skatt overhodet, grunnet lav skatteevne. Videre rådet hun meg til å klage på tidligere likninger, og henvise til § 17 i skatteloven (Kapittel 17. Skattebegrensning). I tillegg skulle jeg henvise til samme paragraf og søke om skattebegrensing når jeg leverte inn forhåndslikningen for 2005.

Rådene fulgte jeg sporenstreks og klagde til de 2 kommunene jeg hadde skattet til i løpet av 4 år. Bare 2 uker senere ble det innrømmet tilbakebetaling av skatt for 2 år, grunnet liten skatteevne fra Oslo kommune.  For inntekståret 2005 regner jeg med samme resultat. Full tilbakebetaling av skatt.

Den andre kommunen jeg skattet til 1 år, velger å gjemme seg bak foreldelsesparagrafen for klagefrist. Med andre ord risikerer jeg å ikke få tilbake for mye innbetalt skatt på grunn av en feil skatteetaten selv har gjort.

I min naivitet trodde jeg at skatteetaten selvsagt rettet opp i eventuelle feil uten min innvirkning. Da dette ikke viste seg å stemme, trodde jeg likevel mitt tilfelle var et unntak. Det har kommet meg for øre at mange, kan være utsatt for tjuveri av skatt fra norske kommuner.

http://www.vgb.no/6048/perma/72000/

Lever du på trygd eller stønad fra det offentlige, er det viktig å sjekke om du betaler for mye skatt og har fått fradragene du har rett på. Har du mistanke om at skatten din er feilberegnet og vet ikke hvordan du skal lete eller sende inn en klage, er det fornuftig å ta en telefon til skatteetaten og be dem gjennomgå likningen med deg.

Skattytere som får skatteoppgjøret i juni:

De fleste lønnstakere og pensjonister får skatteoppgjøret i juni. Dette er skattytere med forholdsvis enkle skatteforhold.  

Skatteoppgjøret er klart fredag 23. juni. Tilgodebeløp blir utbetalt kort tid etter. Første termin restskatt skal betales innen 21. august.

Fristen for å klage på likningen er 10. august.

2 Beregning av skattebegrensning

2.1 Inntektsgrense

For skattytere som har krav på skattebegrensning, se nedenfor, skal det ikke beregnes

skatt på alminnelig inntekt eller trygdeavgift når beregningsgrunnlaget (alminnelig

inntekt etter korrigering som nevnt nedenfor), ikke overstiger:

1. kr 92 100 for:

– enslige

– enslige forsørgere

– hver av ektefellene(herunder registrerte partnere og meldepliktige samboere)

når de lignes hver for seg (atskilt)

– hver av samboerne når de ikke er meldepliktige samboere eller

2. kr 151 000 til sammen for ektefeller (herunder registrerte partnere og meldepliktige

samboere) som lignes felles eller særskilt (ikke atskilt).

2.2 Inntekt over grensen

Når beregningsgrunnlaget (alminnelig inntekt etter korrigeringer som nevnt nedenfor)

overstiger inntektsgrensene ovenfor, skal skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift

begrenses til 55 pst. av det overskytende beregningsgrunnlag.

____________________________________

Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Kapittel 17. Skattebegrensning

Om særfradrag for store sykdomsutgifter

Hvor store kostnader må jeg ha for å få særfradrag for store sykdomsutgifter?
Svar: Du må kunne dokumentere/sannsynliggjøre at du har hatt sykdomskostnader som utgjør minst 9.180 kroner for 2005. (For 2004 var beløpet 6 120 kroner.)

Hvis du har fått tilskudd fra det offentlige for å dekke merutgiftene du har på grunn av sykdommen, må du trekke fra dette når du regner ut om kostnadene har vært store nok til at du kan få fradrag.

Hva slags kostnader kan jeg få fradrag for?
Svar: Kostnadene må skyldes sykdommen. Kostnader som du ville ha hatt selv om du var frisk, får du ikke fradrag for. Hvis sykdommen har ført til at kostnaden er blitt større enn den ellers ville ha vært, kan du likevel få fradrag for merkostnaden.

Du kan blant annet få fradrag for kostnader til lege (egenandeler i den offentlige helsetjenesten), medisin, medisinske hjelpemidler, merkostnader ved fordyret kosthold (kostbar diett), reise til offentlig norsk sykehus for behandling og kostnader til tilsyn, pleie og nødvendig hjelp i hjemmet.  Er det ektefellen din eller et barn du forsørger som er syk, kan kostnader til å besøke den syke regnes med.

Du kan også få fradrag for kostnader til privat behandling, men da må tilsvarende behandling ikke tilbys av offentlig norsk helsevesen. I tillegg må helsemyndighetene vurdere om det private helsetilbudet er faglig forsvarlig

Du kan lese mer om dette og annet om særfradrag for store sykdomskostnader i rettledningen til selvangivelsen og i Lignings-ABC.

Hvilke krav stilles til dokumentasjon/sannsynliggjøring?
Svar: Du må selv kreve fradrag for sykdomskostnader når du leverer selvangivelsen. Du må huske å legge ved legeattest.

Kilder:

Liknings ABC – 2005

Skatteetaten

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Europeisk senter for sykdomsovervåkning (ECDC) har konstatert at fugleinfluensa( H5N1) er en ny zoonose i Europa. Sykdommen vil være endel av fremtidens smittebildet i Europa, i likhet med salmonella.

Viruset har ikke endret karakter siden 1997 da den ble oppdaget, konkluderer ECDC. Det er med andre ord ikke fare for at viruset skal endre seg og kunne smitte fra mennesker til mennesker.

–
 Zoonoser er sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker.
 Sykdommene forårsakes av ulike typer smittestoff som virus, bakterier,
 sopp, parasitter og prioner.
 –

Kilder:

Dagsavisen
Zoonosesenteret

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En dag satt jeg på senteret og myste på mennesker som svinset rundt i sine usynlige, små bobler. På en kafé satt 4 powerdresser og slafset i seg lunsjen. Alle 4 med mobilen limt til hodet. Jo, mer jeg kikket rundt meg, desto flere så jeg. Mobilhuene. Er vi så tidsklemte at vi ikke har tid å prate med sidemann ved lunsjbordet lenger? Har vi blitt så tilgjengelige at vi er utilgjengelige? Eller er det noe annet som gjør at det står bortreist på ubestemt tid, når en kikker i dypet av folkesjelen?

Hva kan vi mangle i vårt land så rik på honning og nektar, et fredelig paradis i Nordkalotten? Norge ett av de beste land i verden å bo i får vi stadig høre. Vi er stolte av dette og slår oss på brystet for se, vi har snart 1500 milliarder kroner på bok! 

Dessuten har vi verdens beste velferdsordninger. Så gode at nesten ingen går til grunne. Riktignok er det noen hundretusen som så vidt klarer å klamre seg fast i et eksistensielt vakuum, men det er underordnet. Vi andre skal glede oss over vår velstand. Det er ingen vits i å henge med hue når 7,5 av 10 eier egen bolig, 2 av 10 har fritidsbolig pluss bil nummer 2, og forbruket øker med ca. 4,5 prosent hvert år.  4 av 5 nordmenn har det statistisk så materielt bra at vi absolutt ikke skal klage. At barna våre blir fetere, mer passive, mer urolige, ensomme, sykere og utilfredse for hvert år, skal ikke knekke livslysten eller gleden vår. Vi kjøper dem et nytt TV-spill eller oppgraderer mobilen, så går det nok over.

Da vi tok vi sjumilssteget tidlig på 70-tallet og forvandlet oss fra sidrumpa, middelmådig bondeland til hi-tech oljenasjon skjedde noe med den trauste og jordnære folkeånden. Steget har vært stort og voldsomt men, vi har lært å gape, kreve og klage. Vi gaper høyt og mye. Som glupske fisk ligger vi og vaker på overflaten med sultne, grådige munner. Og skulle nabofiskene ha mer, så glefser vi dem i ryggen med Janteloven. Mye vil ha mer og fanden vil ha flere.

I rettferdighetens navn må jeg innrømme at nordmenn er gavmilde. Skjer det en katastrofe eller ulykke i et annet land, iler vi til med penger. Vi graver dypt i lommen vi, så lenge problemet ikke ligger i vår egen hage og skygger for utsikten til fjården. For hva med Thomas ned i gata som aldri går i bursdag, fordi moren er kronisk syk og ikke har råd? Eller Herr Jensen som gikk på tryne utenfor blokka en søndag, og ble liggende en time før noen hjalp ham, enda flere hadde tuslet forbi ham på veien? Siv og Brage sin far må holde dem inne 17. mai fordi han ikke har råd til pølser og brus og tivoli. Hva med dem?

Tankene vandrer til Fru Spurv. Hver dag i et halvt år så jeg henne i vinduet. Der i fjerde etasje vendt mot veien satt hun, urørlig, spinkel og grå. Ensomheten lyste av henne og ropte taust på selskap. Jeg ville vinke, men fikk meg aldri til det. Ruslet videre til min trygge lille øy, mitt hjem, familien og lasagnen som ventet på å bli laget. Alt jeg tok for gitt ruslet jeg til. Veldig fort.

En dag var hun vekk. Fru Spurv. Vinduet var tomt, lyste sort og nakent fra oven. Ukene som kom og gikk etterlot et hull der oppe med tusen spørsmål og ingen svar. Til jeg så en stige og et malingsspann i vinduskarmen. Pusset hun opp? Var hun syk? Hadde hun dødd, sittende ensom i det vinduet?

Hva skjer med oss mennesker når overfloden gjør oss mer og mer egoistiske og likegyldige, og viljen til å bedre verden kollektivt forsvinner? Er det mulig å bli fattig av velstand?

Jeg ruslet hjem med armene fulle av plagsom undring og skrudde på nyhetene. 

Øredøvende stillhet.

Uforståelige scener flerrer gjennom netthinnen fra TV-skjermen. I løpet av minutter er hverdagsrytmen og tryggheten til tusenvis av mennesker fullstendig utradert. Folk i krise og sjokk, handler på instinkt for å overleve. Store og små, gamle og unge kaver desperat etter en flik av trygghet, en strime av håp med en linje til videre liv. 

Blikk fra ukjente øyne lyser av frykt, forvirring, smerte, fortvilelse. Angstfulle hyl skjærer stillheten som kniver. Hulk av bunnløs sorg drukner øynene som stirrer i vantro. Henslengte og forvridde, ligger kropper forlatt i døden.

Noe slår meg der jeg kikker på scener fra et helvete. Dette ”noe” har jeg sett før, men jeg klarer ikke å sette fingeren på det.

En mann risikerer livet for å redde to barn. Men en dyp flenge i beinet, sleper en vever kvinne en bestemor i sikkerhet. Fremmede flokker sammen og gjør sitt ytterste for å hjelpe hverandre. De vil leve og de strekker ut en hånd der de kan. En hjelpende og livreddende hånd.

Med ett skjønner jeg hva dette ”noe” er i livets uberegnelige realiteter. Når tiden står stille, og mennesker kastes sammen i krise, ribbet for rang, eiendeler og verdslighet, vokser den største rikdom av alle.

Ubetinget kjærlighet!

Vi er så ubeskrivelig privilegerte som bor i fredelig overflod, så hvordan tør vi ta den for gitt? Hvordan våger vi å misunne naboen som har litt mer? Hvordan klarer vi å glemme de som sliter mest? Hvordan tør vi å bytte bort det eneste som ikke er forgjengelig? Kjærligheten.

Jeg strekker meg mot fjernkontrollen og skrur av smertene. Noen tårer varmer mine kinn og jeg blir glad. For de minner meg på alt jeg tross alt har sluppet å oppleve av smerte og elendighet, og den eneste rikdom jeg alltid vil ha om jeg verner om den.

Til tross for at det er sommer nå, har det blitt fryktelig kaldt i Norge.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Pressemelding fra ARBEIDS og INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende