I dag har jeg danset med en ekte indianer. Liten, vever, furet og sterk sto han på en scene og fylte rommet med sitt nærvær. Omkranset i to ringer av novembergustne nordboere, som holdt hverandre i hendene og danset rundt ham, vismannen Reuben Silverbird, sønn av Nedhini, Apache vismann og Cherokee medisinkvinne.

Trommen holdt oss samlet, fokusert, åpne, frie mens vi gjentok hans indianske ganning som om vi aldri hadde gjort annet. Han smilte, mer og mer til salen ble lys av glittrende latter. Boblende sier han; you dont know what you`re saying. Alle lo. Hjertet lo. Varme, inderlige glade hjertetårer rullet nedover mine kinn. Der i den salen i det rommet blant totalt fremmede, jeg holdt i hendene i en ring rundt en staselig sølvhåret indianer, levde jeg noen minutter fullbyrdet, fullstendig og i ett med verden – livet – evigheten. Uten anger, uten mål og mening, bare i nuet ledet av Silverbirds tromme, den samme vi alle hørte akkurat da, akkurat der i samklang med alt som Er.

Der og da var vi ikke fremmede, for vi hørte samme tromme og lo.

Velkommen til den store Alternativmessen i Vallhall Arena 17.-19 November 2006

Arrangert av Alternativ Nettverk

"Panelsamtalene er noe mange synes er spennende, og i år arrangerer vi flere enn før. Foruten fire større panelsamtaler, er det mindre debatter i andre saler. Blant temaene som vil bli tatt opp er visjoner for jorden, konspirasjoner og makten bak makten, medisinens mafia, spirituelle kriser m.m.

På fredagen vil hypnoseshowet i det største teltet vekke stor oppmerksomhet. Bruk av scenehypnose på frivillige fra publikum har aldri før vært arrangert på våre messer. Denne gangen kommer Andrew Newton – verdens mest erfarne hypnotisør – mannen som lærte Paul McKenna hypnose! I tillegg har vi en lavvo som vil være fylt med sjamanistisk tromming, overtoner og intime konserter og workshoper.

Konserter er det mange av, godt over femti. Her kan du oppleve DNA-aktiviserende spirituell house med Ananda, overtonesang med Nestor Kornblum eller sibirske Tuva-sjamaner, vakker sang med Cecilia, Healing Sound Celebrations med Kailash, interaktiv krystallbollekonsert med Inge Ås, fredskonsert med Mari Boine, Øystein Sevåg, Sofian m.fl. , og enda en fredskonsert og musikalsk seremoni i regi av Den lille Arkana, harpekonsert med Christina Tourin, magisk konsert med Lex van Someren, sjamanistisk konsert med Bålfolket og mye annet."

Åndenes hus i Valhall: - Vi har alle hjelpere

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I gamle dager betydde velfødd julegris noe annet enn i dag. Da fikk grisene den beste tenkelige maten, spesielt i disse førjulstider, hentet direkte fra restauranter, hoteller og storkjøkken. Kalkun, spekemat, pølser, ribbe, grønnsaker, roastbiff og annet snadder ble bokstavelig talt kastet til grisene. Med gru fikk jeg rede på dette en sen natt da jeg kjørte en restaurantkokk hjem fra julebordstria. Han la ut om hele kalkun, urørt ribbe og lammerull som ble kassert hver eneste dag etter gedigne julebord. Riktignok tok de kjøkkenansatte med seg noen godbiter hjem iblant, selv om det heller ikke var lov. Likevel ble tonnevis av fullgod mat lempet til dyrene. Mine til da tre selvopplevde julebord, ble brått badet i et annet lys. Å være med på flere tradisjonelle julebord ble det og brått slutt på.

Det var før i verden. Etter EU regler trådte i kraft, er det ikke lenger grisene som mesker seg i førjulstiden. Nå omdannes overskuddsmat til biogass og gjødsel. Fint det sikkert, om man ikke tenker på all den energien som går med til å først produsere maten, kaste den og der etter omdanne den til noe annet. Hvert år kastes rundt 16 000 tonn mat i bare Sør-Norge. Sykt spør du meg, fordi mesteparten av denne maten er spiselig ennå, fullverdig og brukelig. At mennesker står i matkøer i Oslo gjennom hele året, spiller ingen rolle. At eldre og barn faktisk sulter i sine hjem bryr oss ikke. De er sin egen ulykkes smed er omkvedet, fra de mange som slipper å kjempe for å overleve i et stinkende rikt land. Og spesielt i førjulstida skal man vokte seg vel for å kritisere en skikk som arbeidstokken i Norge tar for gitt – julebordet. Den er hellig blitt. Folket har da gjort seg fortjent til litt julebordhygge gjennom et langt år med slit og strev. Javel….

Nåtidens ”griser” får fortsatt overdådig pleie rundt om i det ganske land, selv etter EU reguleringer. For julebordkulturen dreier seg ikke bare om overflodsfester, det dreier seg også om en ukultur som for meg minner mest om en voksenutgave av russefeiringen. På julebord er alt lov. Å bli sanseløst full, søle med mat, spise seg kvalm, spy hvor som helst, oppføre seg som en idiot, slåss, begå hærverk, være utro, ha sex med hvem som helst på toaletter og kaste alle hemninger. Fylla har skylda, så enkelt er det. Hvert år sitter det partnere, barn og familier og gruer seg til denne årstiden, da mor/far får gyldig grunn til å bli en alkoholisert, selvopptatt, uansvarlig tulling. For noen holder ikke den ene kvelden og natta i året heller. Neida, for noen er det snakk om rene julebordstafetten. Fyll etter fyll, med de negative konsekvenser det har for altfor mange.

Kolleger med eller uten ektefeller, venner og familier må gjerne møtes til felles hygge i førjulstiden for meg. Når vi likevel tillater oss å bidra til en overflods- og utskeielseskultur som håner utrolig mange mennesker i og utenfor Norge som strever hardt i hverdagen, i en tid som er tuftet på kristne verdier, blir det hele absurd for meg. Nestekjærlighetens årstid kan lett byttes ut med egoismens og grådighetens årstid i realiteten. Vi kjøper, fester, feirer og kaster mer for hvert år, sammen med vår sosiale samvittighet. Blir vi lykkeligere av dette? Det undrer jeg på.

Nøff sagt!

Kilder til ettertanke:

Dette går rett i søpla

Her ødelegges perfekt mat

Her står sultne mødre og barn

100 000 barn gruer seg til jul

Fråtsing i desember

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som lidenskapelig matinteressert og nesten-vegitarianer, er det å handle økologisk og biodynamisk mat ofte et stort og tungt prosjekt. Som regel er slike produkter i utgangspunktet litt dyrere enn vanlig i tillegg. Når man må bruke en hel dag på å samle inn goder fra fjern og nær, blir det gjerne ekstra dyrt og ofte med tanken. Ikke alle i Norge har et økologisk variert tilbud av ferskvarer i umiddelbar nærhet og ikke alle har tid eller bil til utspekulert sanking.

I England blant annet, har en forbrukervennlig praksis eksistert i flere år. Lokale bønder, reiser ukentlig rundt til folk med esker av ferske produkter rett fra gården.  Nå kan folk i Oslo & omegn og Hurumsdistriktet, glede seg over samme type service. Rett-på-døra levering av ferske, økologiske og biodynamiske produkter, eller hente selv take-away økologiske matkasser. Grønnsaker, frukt, brød, pasta og egg er en del av tilbudet. Det gledet meg enormt å oppdage at denne virksomheten er i gang i disse områdene, og kan bare håpe trenden sprer seg gjennom det ganske land. Prismessig er det heller ingenting å steile for med denne type flotte service.

Kolonihagen – leverer på døren

”Nå gjør vi det enklere for deg som er opptatt av kvalitet, opprinnelse og matvaresikkerhet, og tilbyr alle som er bevisst hva de putter i seg, å abonnere på de beste produktene.
Fra faste leverandører får vi frukt og grønt som vi kvalitetskontrollerer før de pakkes i esker og leveres til deg på døren. Vi har satt sammen standard-esker, men du velger selv størrelse. ”

Kolonihagen leverer esker i ulike størrelser, sammensetninger og prisklasser ukentlig, hver annen eller tredje uke om ønskelig.

Økologiske matkasser – avhentes

”Finn Dale Iversen og Osnat Steinhardt startet ”Økologiske matkasser” på Hurum/Røyken, sammen med gode medhjelpere. Deres misjon er å få flere til bruke økologiske matvarer fra sitt eget nærmiljø.

Finn har i mange år drevet med økologisk/biodynamisk landbruk. Osnat, som opprinnelig kommer fra Israel, så store muligheter i å ta i bruk det lokale nettverket som finnes på Hurum og Røyken.

Finn leverer grønnsaker og melkeprodukter, og i tillegg kjøper de inn lokale varer fra flere økologiske/biodynamiske bønder. Kassene distribueres til noen få hentesteder. De har bevisst valgt å ikke ha distribusjon over hele fylket, men holder seg innenfor et område med radius på 20 minutters kjøring, for å ta hensyn til miljøet. Eksempel på hentesteder er Steinerskole/barnehage – der står kassene klare til avhenting 1 gang i uken, med oppskrift på hva en kan lage av de forskjellige grønnsakene.

Grønnsakene er høstet samme dag eller dagen før. Innhold i matkassen varierer etter årstiden. Mye frukt om sommeren og mer grønnsaker til høsten.

For mer informasjon om "Økologiske matkasser", kontakt Osnat Steinhardt steinhadt(at)tele2.no ”

Flotte tiltak for et litt sunnere liv og miljø!

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

”De hadde lite å gjøre. De hadde en gammel videospiller, med en slitt kopi av Lokomotivet Tomas. De hadde fått en DVD-spiller over budsjettet, men hadde ikke noen penger til å kjøpe inn film.

Når juledugnaden kom med en eske full av film og en Playstation 2 med et lass spill så jeg barna lyse opp. Da fikk de noe annet å tenke på enn hvorfor de ikke kunne feire jul på samme måte som alle andre barn.

Det var de mest traumatiserte barna, på et akuttbarnehjem i Oslo.

Det var 2 uker igjen til jul, de visste godt at de ikke skulle feire noen jul med familie eller venner. En vond oppvekst hadde satt en stopper for det.

Virkelighetsflukt? Javisst, men er det ikke det spill og underholdning er til for noen ganger?

Jostein, juledugnadsarbeider”

Slik innleder Battlefield.no, et dugnadsdrevet nettsted med over 15 000 medlemmer, årets Juledugnad. Som et av landets største samlingssteder på nett for gamere og spillentusiaster, er årets Juledugnad den andre i rekken. At gamere tenker på mer enn en pikslet virkelighet er herved bevist, med hyggelig omtanke for barn som ikke går en vanlig jul i møte.

”Hva med å gjøre noe for andre? Det er jo snart jul.”

Et enkelt utsagn som satte handlekraftige mennesker i gang med fjorårets dugnad. Ord vi alle kan ta innover oss i julens nestekjærlighetsånd. Målet er å skaffe til veie digital underholdning til barn på institusjoner og sykehus, som må tilbringe julen borte fra familiens lune hi. Underholdning som ofte nedprioriteres i budsjetter og gjør atspredelsene til barn i institusjoner sjeldne.

Hvordan kan du bidra?

• Du kan donere spill, film og utstyr. (Liste over aktuelle bidrag)
• Du kan bidra med penger vi kan kjøpe spill, film og utstyr for. (Betalingsinformasjon)
• Du kan fortelle alle du kjenner om juledugnaden og denne nettsiden! (Promoteringsmateriell)
• Du kan prøve å rekruttere bedrifter til å sponse juledugnaden. (Les mer)
• Du kan tipse oss om institusjoner som bør få motta julegaver fra dugnaden. (Les mer)

I år trenger julenissen deg!

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende