Livet ble fylt til Randen

Da Sola tørket

Siste Dråpe

i Begeret.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Med Tillit

kan du Bestige

et helt Fjell

med ett Steg

i en annen Retning.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

The Mothership is calling for you Tom…Beam him up Scotty!

Oppdatering

Scientologene har fjernet denne snutten fra YouTube, men den er fortsatt å finne i linken under:

Annen ekstern link

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I mitt Hjem er en trapp.

En vindeltrapp,

som stiger 100 meter.

På toppen står et skilt:

“This is the dome of your home

Beware of distortions!”

Når jeg titter ut

gjennom glasskuppelen

ned på landskapet

i mitt rike,

blir alt jeg kjenner

underlig og feil

fra denne vinkelen…..

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg ser mot nattehimmelen, klar og gnistrende av milliarder av stjerner. Små lyspunkter som knytter sammen uendeligheten, med påminnelser om alle valg og muligheter hvert øyeblikk tilbyr.

Forundring

Fornøyd sukker jeg av tilfredshet. Av glede og lettelse og samtidig undring over veien jeg har gått til dette øyeblikket. For slik har jeg kikket ut i kosmos utallige ganger. Søkt, lengtet, følt glede og sorg. Ropt ut i himmelnetter; hvem er jeg? Hvor tilhører jeg? Som en fremmed på jorden følte jeg meg så lenge. Den hjemløse som søkte Hjem.

Tilfredshet

I dagene og nettene med mareritt av mørke, klissete og tunge historier som dro meg til bunns i mitt sinn, da lengtet jeg mer enn noensinne. Vekk, dit ut hvor jeg følte min tilhørighet fantes. Der, et sted hvor noen visste hvem jeg var. Skjønte mine tanker, kjente mine lengsler, følte min kjærlighet, aksepterte min skygge. Til noe, der ute som svøpte meg i sine armer og hvisket meg noen trøstens ord.

Var det Gud? Lenge var det Gud. En allvitende bevissthet jeg kunne lene meg inntil og bare være til hos i bunnløs, ubetinget kjærlighet.

Kjærlighet

Gamle Gud forsvant under en opprydding i illusjoner skapt av andre, og omskapte seg til noe så stort og så lite, at jeg ikke så det guddommelige i hver erfaring jeg gav meg selv. O`Store, lille Gud ga meg fullmakt til å være den jeg ville være. Erfare hva jeg ønsket og skape som Gud selv. Og slik ble det.

Tillit

Da jeg oppdaget friheten, kallet jeg tilbake mine fragmenter. De Oppdagelsesreisende soldater. De der ute, de her på jord og i mitt indre. De som har erfart i uminnelige tider og surret seg bort i glemte og gjemte land og riker. Jeg kallet dem alle tilbake alle som en.

Frihet

En etter en ramlet de inn over dørstokken og kledde seg nakne. La fra seg sine erfaringer og skatter de hadde samlet på sine reiser. Noen rufsete, slitne, blodstenkte og makabre. Noen strålende, rene, vakre og eksklusive. Alle edle gaver ga de fra seg, til der hvor hjertet bor. Og for hver fragment av sannhet jeg hilste velkommen, vokste mitt hus, og jeg med. Jeg passet perfekt til hvert rom, hver krik og krok og om jeg ønsker har jeg også skaffet meg tillatelse til å bygge i både bredden og høyden. Male og innrede mitt hjem som jeg ønsker, uten at det skader noen andres utsikt, innsikt eller hensikt.

Gaver

En gammel lengsel har snudd til visshet. Sakte, nesten umerkelig. Faktisk oppdaget jeg det på selveste nyttårsaften i det jeg sto i kveldsmørket, under stjernehimmelens lune kuppel jeg elsker så inderlig. I øyeblikket mellom gammelt og nytt år, ble resten av flyttelasset mitt ristet ut av universet, gjennom kruttrøyk og eksploderende lys, landet en Stjerne. Min Stjerne.

Hjem

Hjem Kjære Hjem!

Ja, det står det på døren som er både høy og vid, med et hjerte midt i.

Forundret og Tilfreds, med dyp Kjærlighet og Tillit til min Frihet som Skaper, velger jeg å smykke mitt Hjem med erfaringenes Gaver mens jeg ønsker deg hjertelig velkommen!

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende