Hvis alle kjemper om å bli sett, stå i sentrum og være først,
hvem er igjen til å faktisk se?
Vurdert til:
av 6 lesere
av 6 lesereArkiv for april, 2008
100 liters Bergans gis bort
Jeg har ryddet. I kjelleren. Igjen. Sortert vekk alt jeg ikke vil ha med meg videre. Alt som føles ubehagelig og vondt og gammelt. Ting som aldri mer vil bli brukt eller verdsatt. Ting jeg aldri mer vil sette frem i min stue eller gi bort til andre. Ting som ligger der i mørket til oppbevaring år etter år. Ting som kun ses på de gangene jeg faktisk rydder.
Hver gang jeg rydder, tenker jeg, hva skal jeg med dette da? Hvorfor samler jeg på ubehag og illeluktende minner?
Etter ryddesjauer, blir det tomrom. Tomrom er ekkelt. Jeg blir redd. Så jeg fylte følelsen av tomhet med gamle minner jeg likevel hadde på lur. Sånn i tilfelle. Jeg fant flere esker med sure miner, PMS-dager, gamle konflikter, dårlige unnskyldninger og slemme mennesker. Disse hev jeg inn i tomheten.
Det hendte til og med at jeg overtok og kjøpte andres gammelt skrot, for å kaste det inn i tomheten slik at det ikke skulle føles så tomt der mer. Jeg gikk faktisk på jakt etter andres kvalme minner, gamle konflikter, drama fra i fjor og slemme naboer. Det var jo plass til så mye i tomheten. Det føltes grusomt endeløst. Gisp!
For sikkerhets skyld, fylte jeg en ryggsekk med spesielt utvalgt søppel jeg bar på dag og natt. Tenk om noen skulle stjele dem fra kjelleren? Nei, da fikk man heller vokte over de mest spektakulære sakene kroppsnært ja. En 100 liters Bergans syns å være passe oppbevaringsplass.
Heldigvis har jeg vært flinkere til å rydde ut enn å rydde inn. Neste opprydding, bar jeg ut litt mindre skrot. Det ble stadig færre gamle sokker, sinte hunder, snedige selvbedrag og hardnakkede sannheter. Og når tomheten fylte tomrommet, ilte jeg til litt saktere med nye esker med gammelt skrot. Det er grenser for hvor fort det går med en 100 kilo på ryggen. Faktisk ble jeg så lei av å hive inn det jeg hev ut, at jeg ble forbanna.
En dag bestemte jeg meg for å la tomheten være. Den fikk bare være der til den forsvant, tenkte jeg og gikk store omveier rundt den. Langt om lenge, klarte likevel noen nye tanker å snike seg forbi mitt profesjonelle vakthold over bevaringsverdige gamle tanker og skrot.
Hva om tomrommet ikke betyr tomhet? Hva om tomrommet betyr frihet? I tomrommet er det plass til å skape noe nytt, noe bedre, noe annerledes. Hva om tomheten ikke betyr at noe mangler, men er begynnelsen til noe nytt? Hva om tomheten inneholder alt som er?
Hva om?
‘I am not, I will not be.
I have not, I will not have.
This frightens all children,
And kills fear in the wise.’
Nagarjuna
Vurdert til:
av 12 lesere
av 12 lesereMinner på Lunkne Kinn
På håndbakken, danser forsiktige Alvefingre.
Varme treffer hud mot hud og tusenvis av nerver iler av fryd.
Fornemmelsen, ekstasen over å kjenne, føle, være tilstede.
I hver Sanselige opplevelse, også Smerten, som strykes frem med lette fingertupper.
Føder et smil.
To hender føres til ansiktet og rører lett på naken Munn.
Berører med Kjærlighet.
Hud som har tålt den tøffeste behandling, trofast og modig.
Et ansikt, vridd og vrengt i alle tenkelige fasonger og noen til.
I storm og sol underveis på ferden, med sjeldne påskjønnelser.
En tåre av Takknemlighet treffer en finger.
Hudløst et Øyeblikk i skam over hvor lenge det tok.
Før florlette Alvefingre stryker frem minnet, på Lunkne Kinn.
Om den Hellige Alliansen mellom Kropp og Sinn.
Vurdert til:
av 7 lesere
av 7 lesereEt lettere LIV
Når bremsene er På
og jeg samtidig Må
blir veien dobbelt så lang
å Gå.
Jeg setter meg selv
i Fri
Nå!
Vurdert til:
av 5 lesere
av 5 lesereMin Dypeste Medfølelse!
Birth is a beginning
and death a destination
And life is a journey:
From childhood to maturity
and youth to age;
From innocence to awareness
and ignorance to knowing;
From foolishness to desecration
and then perhaps to wisdom.
From weakness to strength or
from strength to weakness
and often back again;
From health to sickness
and we pray to health again.
From offense to forgiveness
from loneliness to love
from joy to gratitude
from pain to compassion
from grief to understanding
from fear to faith.
From defeat to defeat to defeat
until looking backwards or ahead
We see that victory lies not
at some high point along the way
but in having made the journey
step by step
a sacred pilgrimage.
Birth is a beginning
and death a destination
And life is a journey;
A sacred journey to life everlasting!
Min dypeste medfølelse Kjære Venn!
Vurdert til:
av 1 lesere
av 1 lesere